Spøkelsesfiske oppstår når fiskeredskaper som er mistet eller forlatt i havet, fortsetter å fange fisk og andre marine organismer. Etter at flere områder i Oslofjorden ble gjort til nullfiskeområder, har innsatsen for å rydde fjorden for gamle teiner og annet tapte redskap økt betydelig.

Nylig møttes fiskere, forskere, frivillige organisasjoner og representanter fra nasjonal, regional og kommunal forvaltning hos Vestfold fylkeskommune. Målet med samlingen var å styrke samarbeid og nettverk, dele kunnskap og samle innspill til det videre arbeidet med opprydding av spøkelsesteiner i Oslofjorden.

Les hele saken på Vestfold fylkeskommune sin hjemmeside

Gunnstein Bakke fra Fiskeridirektoratets miljøseksjon innledet med å presentere Fritidsfiskeappen. Appen er primært utviklet for å informere fritidsfiskere om gjeldende regelverk for sjøfiske, men den har også flere nyttige tilleggsfunksjoner.

– Fritidsfiskere kan registrere tap av fiskeredskap i appen, slik at informasjonen blir tilgjengelig både for andre fiskere og for aktører som jobber med opprydding på havbunnen. Aktiviteten knyttet til innsamling av tapte redskaper har økt kraftig de siste årene, fortalte Bakke.

Skotteteina er den mest skadelige

Beregninger basert på funn i Raet nasjonalpark i Agder tyder på at rundt 10.000 fiskeredskaper er tapt der. Det er grunn til å tro at tilsvarende mengder – eller flere – kan være tapt i Vestfold-skjærgården.

Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen ved Havforskningsinstituttet delte kunnskap om hvilke typer redskaper som oftest går tapt, hvilke konsekvenser dette har for livet i havet, og hvilke metoder som finnes for opprydding. Hun ga også konkrete råd for det videre arbeidet.

De vanligste årsakene til at redskaper går tapt, er at de settes for dypt, kuttes av båtpropeller eller setter seg fast på bunnen.

– Skotteteina er den mest problematiske, fordi den fortsetter å fiske svært effektivt etter at den er mistet. Den utgjør en stor fare, særlig for krabbe og torsk, understreket Thorbjørnsen.