Ny studie viser tydelig nedbrytning – men tunnelen er fortsatt trygg å bruke.

Selv om både forskerne bak studien og Statens vegvesen understreker at Oslofjordtunnelen er trygg, viser ny forskning at betongen i tunnelen påvirkes av bakterier i større grad enn tidligere antatt.

– Vi ser en tydelig bakteriell påvirkning i Oslofjordtunnelen, sier betongekspert Per Hagelia til forskning.no.

Allerede for flere tiår siden mistenkte Statens vegvesen at biofilm – bakteriekolonier som danner slimete belegg – kunne bli et problem i undersjøiske tunneler. Derfor tok de kontakt med forskere ved Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg.

– Forskerne ved Chalmers har med denne studien tatt et viktig steg videre i internasjonal forskning på dette området, sier Hagelia.

Kan spise ti centimeter på fem år

I ekstreme tilfeller har forskerne observert at bakteriene bryter ned opptil ti centimeter av betongen over fem år. Normalt er nedbrytningen på cirka én centimeter per år.

Tunneler som bygges i fjell, får vegger og tak forsterket med sprøytebetong, ofte armert med stålfibre. Dette hindrer vanninntrenging og beskytter mot steinras. I undersjøiske tunneler som Oslofjordtunnelen presser saltholdig grunnvann inn bakfra, og det skaper spesielle forhold for bakterievekst.

Ukjente bakterier i tunnelveggene

På de synlige overflatene i tunnelen har forskerne nå oppdaget bakterier som tidligere nesten ikke har vært kjent. Disse danner biofilm og lever av stoffer i betongen. Når bakteriene «spiser», gjør de overflaten porøs og svakere.

Siden 2004 har Statens vegvesen overvåket sprøytebetongen på utvalgte steder i tunnelen. De har blant annet hatt et eget testfelt for å følge med på langtidsvirkninger.

– Våre målinger viser at bakteriene kan trenge innover én centimeter i betongen hvert år, sier Frank Persson, førsteamanuensis i molekylærbiologi og mikrobiell økologi ved Chalmers.

I enkelte tilfeller kan det altså bli så mye som ti centimeter på fem år. Betongen som dekkes av biofilm, vil gradvis brytes ned.

Krever overvåking og vedlikehold

Biofilmen er et klart faresignal, ifølge forskerne.

– Det er viktig å overvåke både vannstrømmen og utbredelsen av biofilmen. Løs og skadet betong må lokaliseres, og om nødvendig må det sprøytes på ny betong, sier Britt-Marie Wilén, professor i miljø- og avløpsteknikk ved Chalmers.

Også et problem i ferskvannstunneler?

Wilén mener at lignende nedbrytning kan skje også i tunneler med inntrengende ferskvann, men at problemet sannsynligvis er større i sjøvannsmiljøer. Saltet fremmer både bakterievekst og forsterker korrosjon i armeringen.

Per Hagelia er derimot skeptisk til at ferskvann utgjør samme risiko.

– Vi har ikke sett slike skader i ferskvannsmiljøer. Statens vegvesen har ansvar for svært mange tunneler, og vedlikeholdet ville ha avdekket det, sier han.

Konklusjon: Tunnelen er trygg

Sprøytebetong ble først tatt i omfattende bruk i veitunneler på 1990-tallet. Biofilm har vært observert i noen tid, men denne studien er blant de første som dokumenterer biokorrosjon i undersjøiske tunneler.

– Det er et viktig og interessant arbeid. Forskerne har funnet bakterier som aldri før er blitt koblet til denne typen skade, sier Hagelia.