Statsforvalteren: – Tempoet må opp om vi skal redde Oslofjorden

Oslofjordrådet fikk forrige uke levert en statusrapport på hvordan det går med tiltaksplanen for Oslofjorden som regjeringen presenterete for tre år siden. På samtlige punkter ligger kommuner, landbruket, statlige myndigheter eller andre ansvarlige etter i arbeidet.

Regjeringen ønsker at Oslofjorden skal vere ren, rik og tilgjengelig for alle. Statsforvalteren i Oslo og Viken har blant annet ansvar for flere tiltak under innsatsområdene avløp, landbruk, naturforvaltning og plan. Vi har i løpet av det siste året hatt dialog med mange av fylkets kommuner om oppfølging av Oslofjordplanen.

I en pressemelding skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken at det gjøres mye positivt i kommuner rundt fjorden, men at tempoet på arbeidet må opp.

Statsforvalteren jobber med informasjon og veiledning til alle fylkets kommuner om strengere krav for rensing av avløpsvann, og vi har skjerpet krav og vilkår i tillatelsene vi gir. Mange kommuner er i prosess med å oppgradere eksisterende eller bygge nye renseanlegg som vil gi bedre rensing. Vi har stilt krav om nitrogenrensing for flere anlegg, mens andre har fått krav om å utrede behovet for nitrogenrensing.

Les også: – Ikke i rute med å redde Oslofjorden, melder Miljødirektoratet

– Det er positivt at Drammen, Lier og Asker er godt i gang med et samarbeid om nytt felles renseanlegg med nitrogenrensing, og at Fredrikstad og Sarpsborg ser ut til å ferdigstille sine renseanlegg i 2026, sier avdelingsdirektør i klima- og miljøvernavdelingen Gunhild Dalaker Tuseth i en pressemelding. Dette er lyspunkt som minner oss på at den jobben vi gjør hver dag nytter, og at vi er veldig glade for at kommunene nå tar på alvor det prekære behovet for bedre rensing av avløpsvann.

Regionale miljøkrav i landbruket ble innført 01.01.2023 for deler av fylket, som først ut i landet. Statsforvalteren er nå i ferd med å sluttføre tilsvarende krav for jordbruket for resten av Viken. Kravene vil være med på å redusere avrenningen fra jordbruket, samtidig som det holder jorda på jordet, som er positivt både for vannkvaliteten, og for framtidig produksjon av mat.

– Vi ser at oppslutningen om redusert jordarbeiding fortsetter å øke. Dette er vi veldig stolte av, uttrykker landbruksdirektør Nina Glomsrud Saxrud. I 2022 var ca. 68 % av jordbruksarealet i stubb gjennom vinteren. For 2023 har denne andelen økt til ca. 75 %, som innebærer en økning på ca. 300 000 dekar.